Noen betraktninger om livet - om mobbing.

Å grue seg til å gå på skolen, arbeidsplassen eller andre arenaer
der folk møtes er fælt å oppleve for utrolig mange i vårt samfunn.
Mange av oss tenker ikke over at selv en liten bemerkning kan gjøre vondt,
og være den lille forskjellen for om personen føler seg vel eller ikke.
Det er lett å slenge bemerkninger om utseendet til andre mennesker,
deres legning, hvordan folk utfører en jobb, og tusen andre ting som sårer noe aldeles forferdelig, og kan gi dype spor i sinnet til den det gjelder.
Den som blir mobbet mister stadig mer og mer av sin selvtillit og egenverd, og tilslutt kan det ende med forferdelse. Det er selvsagt ikke alltid ting blir sagt bevisst for å såre,men som oftest er det dessverre det.

Det som forundrer meg iallfall,er hvordan vi mennesker kan gjøre slikt mot hverandre. Er det ikke bedre å tenke seg litt om før man sier sin mening
om alt og ingenting, og må en alltid komme med ens mening?
Noen ganger kan det absolutt være lurt å holde munn.

Det er slettes ikke rart det er endel mobbing blant barn og unge, spesielt på skolen. Vi voksne slenger ofte rundt oss med karakteristikker og meninger om våre venner og bekjente mens våre håpefulle hører på. Kanskje vi alle burde tenke oss om, og gå foran med et godt eksempel? Vi er tross alt rollebilder for våre egne barn.
Og kanskje burde vi alle bli flinkere til å gi ros og positiv omtale til våre medmennesker?

Noen betraktninger om livet- når noen velger å avslutte livet....

Vi mennesker er ikke alltid så god til å forstå hverandre.
Kanskje burde man bli mye flinkere til det.
Lære seg å tolke andres sinnstemning og det usagte ord.
Og selvfølgelig lytte til alt det som faktisk blir sagt.
Det er ikke alltid man er så flink til det i en samtale.
Man er kanskje mer opptatt av å få frem ens egne tanker og opplevelser.
Ofte er det mennesker i vår nære krets som sliter med tunger tanker.
De gjemmer sine innerste tanker og følelser selv for sine nærmeste og gode venner.
Mange av oss har noen vi kjenner som velger å avslutte sitt eget liv.
De tar selvmord.
En slik beslutning berører så utrolig mange. Nær familie, nære venner, naboer,arbeidskollegaer. Man blir ofte sittende igjen med masse spørsmål,
og funderer på om det er noe man kunne gjort for å forhindre det som er skjedd.
Noen får dårlig samvittighet,angrer på det som er sagt og det som ikke ble sagt.Spørsmål som hvordan kunne man unngå å se at det mennesket man kjente og var glad i hadde det vondt,og mest sannsynlig trengte noen,dukker opp.Vi har alle noe å lære av det.Og det er da man ofte stiller seg selv det spørsmålet; Er det noe jeg kunne gjort annerledes?

Noen dikt som handler om livet på forskjellige måter

To små hender

To små hender
Ett lite smil
Godheten lyser
Det er ingen tvil
At ingenting er som
ett lite barn
Som strekker sine armer
Og kommer i min favn.

Noen dikt som handler om livet på forskjellige måter

Tanker

Ensom jeg sitter og tenker på alt,
Livet, kjærligheten
Ja, det som er.
Hva kan jeg gjøre
Når finner jeg deg..
Som betyr noe
Og som elsker meg?

Ett sted der ute
Der finnes du
Som kan få meg
Til å elske, le, gråte
Og bare være meg nær.

Noen dikt som handler om livet på forskjellige måter

Å ta vare på øyeblikket

Ta vare på øyeblikket du har
Nyt den, bruk den.
For dagen den er her
Den kommer ei tilbake

Ta vare på kjærligheten
Nyt den, og gi av deg selv.
For dagen den er her
Den kommer ei tilbake.