Vi som er mødre har stor påvirkningskraft på våre sønner.
Det er noe vi må erkjenne og vite å ta godt vare på.
Den oppdragelsen som vi gir dem er absolutt med på å forme dem som medmennesker.
Om de skal bli gode samfunnsengasjerte mennesker. Om de skal bli gode partnere.
Og også om de skal bli gode fedre,og ta omsorg for familie,samt andre. Det er utrolig mye vi kan være med på å påvirke, om vi vil. Hvilke holdninger de skal ha til andre mennesker rundt seg er også noe vi kan påvirke.
Å omtale andre mennesker i positive vendinger og ikke bare negativt betyr mye.
Det som skjer i hjemmets lune rede, er ofte grunnlaget for alt som videre skjer i livet. Selvfølgelig blir våre sønner påvirket igjennom skolegang, fritid, og selvsagt gjennom media. Men vi som er mødre er ofte de viktigste veivisere for våre sønner.Hvis vi lar dem slippe til hjemme med matlaging, klesvask, passe småsøsken osv.. så gir vi dem ett godt grunnlag den dagen de skal finne seg partnere og leve sitt eget liv.Noen av oss mødre har en tendens til å dulle med våre sønner, men det er kanskje ikke så lurt i det lange løp.Hvor mange ganger har man ikke hørt hjertesukk som; hvorfor har "han" ikke lært å vaske klær,vaske hus hjemme hos moren sin...Er så lei av å måtte gjøre det bestandig.....eller lignende utsagn. Kanskje når de får en partner vil denne sette veldig pris på våre "gode gjerninger" i oppdragelsen av sønnen. Og slik at man blir oppfattet som en veldig ok svigermor?
